Det er flere vester i funnet, både enkel- og dobbeltspente. Noen er «vanlige» svarte vester med hvitt fôr og hvit rygg. En vest er i blått ullstoff, som fargemessig kunne passe godt til den blå buksa. Det ble også funnet andre vester med og uten slag, bl.a. en vest som kan minne om en tidlig variant av en smokingvest, kalt sjalskravet vest, og flere guttevester i forskjellige farger og form.  Én vest skiller seg litt ut. Det er restene etter en dobbeltspent vest med mørk front, grønn rygg og rødt fôr. Ryggspennen i vesten mangler, men det er vester som har ganske enkle spenner intakt. Fôret er skiftet/innsydd i vesten på et senere tidspunkt. Ble det røde stoffet vevd på Roel Øvre? Det er også bevart enda en vestrygg som er grønn, er dette stoffet også hjemmevevd? Det er bemerkelsesverdig mange plagg som er bøtt og/eller fôret med rødt stoff. Det er flere rester av vester med rødt fôr. Det ble også funnet en rød (under)stakk og restene av ei rød skjorte som det nok er blitt brukt deler av til andre plagg.

På Roel Øvre finnes en vevstol som skal ha tilhørt Elen Margrethe Revdal (1816-1865) stående oppmontert og brukt av Ragnhild (1923-2021) i stua som i dag gjerne blir kalt Vev-stu i Ner-Stu’. Ragnhild har brukt dette rommet til å holde vevkurs og til veving for egen hygge og nytte. Utallige er mattene, dukene, løperene, og åklærne i mange forskjellige teknikker som hun “tryllet” fram.

Andre vester man kan se nærmere på som et alternativ i mannsdrakten, er for eksempel en beige og en grønn guttevest.  De mangler flere originalknapper i stolpen, men den framstår likevel som pent brukt. Dette var nok vester man pyntet seg med, fargene i vesten kan speile grøden og korn. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Kornet ble om høsten først skåret, bundet i kornband og satt på staur for siste modning og tørking. Senere ble kornet fraktet inn fra kornstaurene på åkrene til lagring på kornlåven og for senere tresking. I Roelsboka for 1848 blir det beskrevet at kornskjæringen foregikk i september og oktober, mens selve treskingen på låven foregikk både før og etter jul. Våren 1848 ble det blant flere kornslag utsådd 13 tønner havre som endte opp med 144 tønner tresket havre. Tønnestørrelsene har endret seg opp gjennom årene, men ifølge Wikipedia.no rommet ei «stadstønne» 162 liter eller ca 80 kg korn. Andre kornsorter som ble dyrket denne sesongen var bygg, hvete og to sorter rug. I tillegg ble det dyrket erter og poteter.

Treskingen måtte være et arbeidsomt, støvete og tungt arbeid, når man først måtte slå kornbandene med ei “slo’o” eller “sluggu” for å løsne kornet fra akset, for så å bli kastet rent for agn og halm, og til slutt fylt i sekker og satt til lagring på stabburet. 

På slutten av 1850-tallet ble det både på Roel Øvre og Roel Nedre satt opp uthus som var spesiallaget for lagring og tresking av korn. Man kan man se konturene av slik lagring og arbeid i ett av uthusene på hver av gårdene, hvor den ene sidedelen av låven ble brukt som lager av innkjørt kornband, med et treskerom i 2.etg i midten av låven, hvor kornbandene senere ble tresket i et piggverk i øvre del av låven. Piggverket ble drevet av en hestevandring i bua i den andre sidedelen for treskerommet. Hestevandringen var forbundet til piggverket med et reimeverk. Kornet ble så sluset ned i bua under, også med tregulv, hvor kornet ble kastet rent på samme viset som før og fylt i sekker og lagret videre i 2. etg i stabburet. Gjenbruk var heller ikke uvanlig ved husbygging. Man kan se av tømmeret som ble brukt i byggingen av «Ner-lavin» på Roel Øvre at en del av tømmeret stammer fra tidligere husbygninger. Det er merker og tilhugninger som tydelig bærer preg av gjenbruk.

På 1800-tallet var det en stor utvikling også i land- og hagebruket. Nye produkter så dagens lys, og muligheten til å dyrke nye/forbedre nyttevekster åpnet seg. Man kunne kjøpe trær og planter fra andre regioner. Dette kan man se på de forskjellige hagetrær og busker, både til nytte og pryd, som finnes på Roel Øvre og forskjellige gårder rundt omkring i Innherred. John Kr. (f.1924) minnes fra da han var liten at det stod fullt utvokste kirsebærtrær i Ner-hagan (også kalt Kalvtrøa) på Roel Øvre. I følge wikipedia.no er kirsebær et kjent bærtre allerede fra 1700-tallet. Det skrives i Roelsboka for 1880 at kirsebærtrærne blomstret i slutten av mai på Roel Øvre, og på nabogården Vika blomstret morelltrærne. Begge trearter som nok ble plantet på mange gårder på Innherred. Den berømte kokeboken; «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» skrevet av Hanna Winsnes, som utkom i 1845 har oppskrifter med all slags frukt og bær fra skog og hage; Bringebær, Rips, epler, kirsebær, stikkelsbær, plommer etc. Alle disse frukt- og bærsortene har vært dyrket på Roel Øvre.

Flere av buksene og vestene knapper, og knapper må skaffes til veie. Knappene som fortsatt sitter i plaggene er gjerne av forskjellig art, det ser ut til at knapper som manglet ble erstattet av knapper man hadde tilgjengelig. I samme plagg kan det være flere forskjellige knapper, det tyder på at de originale knappene i plagget som hadde falt av, forsvunnet eller ødelagt og andre knapper ble etter hvert sydd på som erstatning. De «nye» knappene var kan hende knapper tatt vare på fra andre utbrukte plagg. Det kan da argumenteres for en valgfrihet innenfor knappetypene og bruke knapper man synes passer best inn i prosjektet. Siden det er knapper, både kjøpte og det som ser ut som heimelaga knapper i andre lignende plagg som har knapper, gir dette en mulighet til å lage en sammenheng i «Helgeklær fra Innherred» i bukse, vest og jakke med tanke på valg av knapper. Bonjourjakken er et sentralt plagg i funnet pga sin beskaffenhet og form. Jakken har alle knappene intakt, og med dem som utgangspunkt er det for prototypens skyld dreid knapper lik dem i jakken til både vesten og buksa. Det er brukt treslaget kirsebær som materiale til knappene. Treslaget er godt å dreie i og gir en fin farge til knappene. Når man lager knappene i dette materialet kan man om man ønsker det, også kunne fortelle om hagebrukets utvikling på 1800-tallet. 

Med utgangspunkt i vesten kan man slik beskrive håndverk, landbruk og husflid på Innherred, samt endringer i inntektsgrunnlaget på en gård hvor man etter hvert måtte være mere selvhjulpen på en annen måte enn tidligere generasjoner. 

[email protected]

På gårdene var det vanlig å ha en vevstol med bomullsrenning stående til enhver tid. Da kunne man veve opp forskjellig stoff som man trengte i tekstilproduksjon med forskjellig kvaliteter i innslagsgarnet. Om vevstolenen var satt opp til flerskaftsveving, kunne man enkelt variere mønster i stoffet og slik variere stoffets uttrykk.

I funnet er det flere rester etter skjorter av forskjellig slag, men også to nesten hele gutteskjorter. Ei skjorte med brunrutet lav krage og svartrutet stolpe og ei med røde ermer, rød lav krage og stolpe på innersiden av skjorta, som er et godt utgangspunkt for å lage ei herreskjorte. Valget om å ha ei skjorte med lav krage, og ikke hvit krage/snipp som man ser brukt på bilder tatt i den tiden er for det første pga de to barneskjortene med herreknepping. Begge skjortene er sydd av en type ufarget ull/bomullsstoff.

Man ser av foto i perioden 1850–1900 at menn gjerne er avbildet i skjorter med stiv krage og sløyfe/slips, men de med tilsynelatende mindre midler ofte bare hadde skjorter med lav krage også som helgeplagg. Ved å velge ei skjorte med lav krage vil man hedre og anerkjenne den delen av befolkningen som slet mest for tilværelsen i den tid, og i dag.
Det enkleste kunne da være å bruke en alminnelig hvit bunadsskjorte. Det synes dog ikke helt i overenstemmelse ut fra det som er i funnet.

 Det synes riktig å bruke en «hverdagsskjorte» som barneskjortene uten skjortebryst og løs krage, siden de enkelt utførte plaggene er laget i stoff som ikke virker som av det dyreste slaget, viser også endringene i økonomien til gårdene, så er det også den velkjente tanken om at barna gjerne var kledd som «små voksne». Barneklær gjenspeilet ofte voksnes klesvaner. Samtidig viser skjortene ved å bruke annet stoff til halslinningen, knappestolpen og ermene at skjortene skulle være noe mer enn bare en bruksskjorte. Stoffet i skjortene, bomullsrenning med melert ull i innslag, kan ha vært vevd på gården. 

Som nevnt ser man på bilder i den aktuelle perioden at menn ofte har (det som ser ut som) hvite skjorter med en eller annen form av snipp, Det er også to skjortebryst i funnet, et av skjortebrystene er påført navnet Johan Moxnes.
I skipsregistrene i Trondheim, ser man en mann ved dette navnet som reiste samtidig med John Kr. Wibe fra Trondheim til England på hans reise til USA. Begge skjortebrystene i funnet har lav krage med knapphull for å feste plagget til halslinningen i skjorta. Skjortebrystet skulle nok brukes i kombinasjon med en løs krage.
John Kr. (f.1924) minnes fra sin barndom, at den eldre mannen og slektning på Roel Nedre, Christian Martin Roel (1862-1947), brukte å ta på seg løskrage/skjortebryst over hverdagskjorta i ull ved høgtidelige anledninger.

Den ene gutteskjorta i funnet mangler alle knappene, mens i den andre skjorta sitter fortsatt 3 knapper, alle forskjellige. Det gir forhåpentligvis muligheten til at man kan bruke andre knapper som passer inn i historikken. Det er derfor kopiert knapper av mansjettknapper tidligere eid av Jacob Kr. Wibe (1896-1986). Antakelsen er at han fikk dem av sin far John Kr. Wibe. I slutten av 1800-tallet ble det en knapphet på arbeid og mat, men også andre årsaker, som gjorde at mange brøt opp med gamlelandet for et bedre liv i Amerika. Noen lyktes og mange ikke.
Det er fortalt i familien at John Kr Wibe (1862-1920) og Julie Aarfald Wibe (1863-1922) hadde planer om å flytte til USA, og hadde nok penger og billetter klare til å dra begge to, men Julie var høygravid ved avreisetiden og dro ikke over Atlanteren. John Kr. dro i april 1892 og Hanna Petrine, deres førstefødte, ble født i juni samme år. De tenkte nok å gjøre som flere av Julies søsken og bosette seg i Michigan eller Minnesota. I 1893 dro John Kr. sin bror, Elmar (1865-1949), etter og i skipsregistrene kan man se at han ankom USA i passelig tid før Johannes Aarfald (1866-1947) sitt bryllup i Duluth, Michigan. Tilfeldig? Han var Julies bror! I dag er det en stor etterslekt av Julies søsken i USA. John Kr. var i USA i ca. 3 år, og jobbet to sesonger som gårdsarbeider, før han dro hjem igjen.
Spørsmål i denne sammenhengen er; kjøpte han et par mansjettknapper på sin ferd i USA? Knappene er laget av «amerikansk double», det vil si forgylt messing. Mansjettknappene har ingen stempel som kan fastslå deres opphav, så ingen ting kan bli bekreftet om opphavet. Ifølge Ragnhild (1923-2021) og John Kr. (1924) var Jacob Kr. ikke «typen» til å skaffe seg slike mansjettknapper selv, og hadde nok fått dem av sin far. Mansjettknappene ble gitt videre til meg, men jeg husker dessverre ikke om han sa hvor han hadde fått dem fra.

Det er fortalt i familien at mens John Kr. jobbet seg nordover i USA, ble han alvorlig syk og kunne nesten ikke ta vare på seg selv. Homogent som det norske samfunnet har vært, var det ikke at han var alvorlig syk som var det store i sykdomshistorien, men at mens han var syk ble han til tider båret og hjulpet fram av en svart mann han jobbet sammen med.
Det store i historien kan også ha vært et utslag av beundring at en mann av afrikansk opprinnelse med sin historie hjalp en hvit mann.

Om teorien at mansjettknappene ble kjøpt i USA er riktig, vil knappene i skjorta slik kunne minnes alle dem som søkte lykken om en bedre framtid ved å emigrere til USA.

John Kr. hadde med seg en revolver hjem fra tiden i USA.
Under 2. verdenskrig ble den gjenstand for «lek» av den yngre generasjon, hvor det bl.a. i smug ble siktet mot tyske soldater. Guttenes mor, Thora Martine (1897-1991), kunne ikke la slik farlig lek foregå og tok med seg revolveren til naboen på Roel Nedre, Kåre Hjelde, og ba ham kaste den på sjøen i Børgin. Hun var nok redd for følgene om de tyske okkupantene skulle oppdage det som foregikk.

[email protected]

Ønsket, muligheten og behovet for utdanning ut over folkeskolen økte i løpet av 1800-tallet og behovet for skoler på høyere nivå enn folkeskolen ble større, og i Innherredsregionen kom det flere skoler på et høyere nivå. I dagens kommunestruktur Steinkjer, Inderøy, Verdal, Snåsa og Levanger ble det etablert bl.a. 3 folkehøgskoler, Amtsskoler, landbruksskole, skogbruksskole, lærerskole og sykepleierskole, som alle kom i denne brytningstiden. Ungdom fra steder langt ut over Innherred trakk mot disse skolene for å skaffe seg en bedre framtid. Bedre utdanningsmuligheter, ga bedre framtidsutsikter, som igjen kunne gi en økonomisk bedre framtid for folk.

På Roel Øvre var det ikke ukjent å ha skoleelever i gården. Ca. 1875 ble Amtsskolesystemet igangsatt, og etter hvert ble Amtsskolen i Inderøy lagt til Roel Øvre, hvor den holdt til i Ner-Stu’, i ei av stuene som den dag i dag blir kalt «Skol-stu’». Grunnen til at skolen ble lagt dit, skal være at det var nok høyde under taket i rommet for å kunne holde skole der. I sin tid var det ei serveringsluke mellom kjøkkenet og Skol-stu’. Etter oppussing (ca. 1990) ble luka byttet ut med ei dør. John Kr. (f.1924) kan fortelle at hans grandtante Petra Rebekka, fortalte at hun virket som kokk og servitør for Amtsskoleelevene i ca. 1890.

I Amtskolens tid på Roel Øvre, ble rommet til venstre i gangen i Ner-stu’ brukt som sløydsal, og ble i den tid og senere kalt «Snekkar-stu’». Rommet til høyre ble brukt som klasserom, og er blitt kalt for «Skol-stu’». John Kr. (f.1924) kan fortelle fra da han var liten og de bodde i Ner-stu om somrene, spiste de i Snekkar-stu’ ved et langbord som stod tvers over rommet. Han husker fortsatt limkoppene og en høvelbenk som stod i rommet etter elevene. Snekkar-stu’ har senere også blitt brukt som snekkerverksted for gården før Jakob Olav Wibe (f.1959) laget nytt verksted annet sted på gården og stua ble etter hvert omgjort til Vev-stue.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

I funnet av gamle klær var det flere bukser, bl.a. ei grå/svart langbukse og et par andre svarte langbukser med gylf, restene av ei voksenbukse med klaff, elementer etter ei finrutet gylfbukse, benklær som kan karakteriseres som undertøy og en mengde med kortbukser for gutter. Det er også funnet deler av ei bukse med klaff i litt finere stoff som også vekker interesse.

Man kan se av folketellingene i 1900 og 1910 at både Roel Øvre og andre gårder i grenda hadde flere folkehøgskoleelever i losji.
Man vil kunne anta at også før Den ambulerende Folkehøgskole «landet» på Sund Gård og ble Sund Folkehøgskole, ble elever innlosjert på gårder hvor den ambulerende folkehøgskolen (opprettet i Stjørdal 1868) til enhver tid hadde tilholdssted på forskjellige steder på Innherred. Dette viser at gårder like som Roel Øvre antakelig hadde ekstra inntekt som «hybelutleiere» til elever ved folkehøgskolen sikkert av to grunner; 1- sørge for at elevene hadde tak over hodet, og 2- ha ekstra inntekt som overnattingssted. Kanskje ble deler av husleien betalt i form av onnearbeid?

I funnet var det ei blå langbukse i voksen størrelse. Buksa er veldig slitt, revnet med store flenger og påsydd flere bøter. I ei av lommene ble det funnet et ganske så dramatisk brev fra 1904 fra Mor Anna på Møre til sønnen på 18 år, Jørgen T. Sjømæling, som enten var elev ved Sund Folkehøgskole eller gårdskar på Roel Øvre. Adressen var «John Wibe, Strømmen, Inderøen pr Trondhjem». Han er dog ikke observert på skolebildet fra skoleåret 1903/04 ved Sund FHS, og i brevet spør moren hans om han kommer til fortsatt å være der han er eller skal flytte. Man finner Jørgen T. Sjømæling i senere folketellinger i Beitstad, nord for Steinkjer før han bosatte seg senere i Vera i Verdal. Etter ham er det flere etterkommere på Innherred. Utfordringen er å finne ut om Jørgen kom til Innherred for å finne seg arbeid eller for å få seg utdanning, eller begge deler.

Spørsmål man kan stille seg er; Hvem si bukse var den blå buksa, var det Jørgen som fikk brev fra mora si, eller var det John Kr. som var påskrevet som c/o-adressat? Man kan utelukke eldste sønn på gården, Jacob Kr, for han var bare 8 år i 1904. Hvorfor lå brevet sammenbrettet i bukselomma, sammen med noe som ligner kjeks/brødbiter? Om det var Jørgen si, hvorfor etterlot han buksa og brevet på Roel Øvre og om det var John Kr. si bukse, hvorfor hadde han brevet i lomma? Selv om buksa er lappet og slitt, hvorfor ble den lagt vekk uten at lommene ble tømt, men tok seg tid til å sprette av alle knappene? Fikk Jørgen ny bukse som del av lønna (som var vanlig den gangen) før han dro videre? Hadde John Kr funnet brevet og tatt vare på det for å ettersende det? Hvem vet?

Med funnet av brevet og historien rundt dette, ble den blå buksa valgt som hovedplagg i den senere utvelgelsen av plagg til herrevarianten til helgeklær fra Innherred.

[email protected]