Det er flere vester i funnet, både enkel- og dobbeltspente. Noen er «vanlige» svarte vester med hvitt fôr og hvit rygg. En vest er i blått ullstoff, som fargemessig kunne passe godt til den blå buksa. Det ble også funnet andre vester med og uten slag, bl.a. en vest som kan minne om en tidlig variant av en smokingvest, kalt sjalskravet vest, og flere guttevester i forskjellige farger og form.  Én vest skiller seg litt ut. Det er restene etter en dobbeltspent vest med mørk front, grønn rygg og rødt fôr. Ryggspennen i vesten mangler, men det er vester som har ganske enkle spenner intakt. Fôret er skiftet/innsydd i vesten på et senere tidspunkt. Ble det røde stoffet vevd på Roel Øvre? Det er også bevart enda en vestrygg som er grønn, er dette stoffet også hjemmevevd? Det er bemerkelsesverdig mange plagg som er bøtt og/eller fôret med rødt stoff. Det er flere rester av vester med rødt fôr. Det ble også funnet en rød (under)stakk og restene av ei rød skjorte som det nok er blitt brukt deler av til andre plagg.

På Roel Øvre finnes en vevstol som skal ha tilhørt Elen Margrethe Revdal (1816-1865) stående oppmontert og brukt av Ragnhild (1923-2021) i stua som i dag gjerne blir kalt Vev-stu i Ner-Stu’. Ragnhild har brukt dette rommet til å holde vevkurs og til veving for egen hygge og nytte. Utallige er mattene, dukene, løperene, og åklærne i mange forskjellige teknikker som hun “tryllet” fram.

Andre vester man kan se nærmere på som et alternativ i mannsdrakten, er for eksempel en beige og en grønn guttevest.  De mangler flere originalknapper i stolpen, men den framstår likevel som pent brukt. Dette var nok vester man pyntet seg med, fargene i vesten kan speile grøden og korn. 

Kornet ble om høsten først skåret, bundet i kornband og satt på staur for siste modning og tørking. Senere ble kornet fraktet inn fra kornstaurene på åkrene til lagring på kornlåven og for senere tresking. I Roelsboka for 1848 blir det beskrevet at kornskjæringen foregikk i september og oktober, mens selve treskingen på låven foregikk både før og etter jul. Våren 1848 ble det blant flere kornslag utsådd 13 tønner havre som endte opp med 144 tønner tresket havre. Tønnestørrelsene har endret seg opp gjennom årene, men ifølge Wikipedia.no rommet ei «stadstønne» 162 liter eller ca 80 kg korn. Andre kornsorter som ble dyrket denne sesongen var bygg, hvete og to sorter rug. I tillegg ble det dyrket erter og poteter.

Treskingen måtte være et arbeidsomt, støvete og tungt arbeid, når man først måtte slå kornbandene med ei “slo’o” eller “sluggu” for å løsne kornet fra akset, for så å bli kastet rent for agn og halm, og til slutt fylt i sekker og satt til lagring på stabburet. 

På slutten av 1850-tallet ble det både på Roel Øvre og Roel Nedre satt opp uthus som var spesiallaget for lagring og tresking av korn. Man kan man se konturene av slik lagring og arbeid i ett av uthusene på hver av gårdene, hvor den ene sidedelen av låven ble brukt som lager av innkjørt kornband, med et treskerom i 2.etg i midten av låven, hvor kornbandene senere ble tresket i et piggverk i øvre del av låven. Piggverket ble drevet av en hestevandring i bua i den andre sidedelen for treskerommet. Hestevandringen var forbundet til piggverket med et reimeverk. Kornet ble så sluset ned i bua under, også med tregulv, hvor kornet ble kastet rent på samme viset som før og fylt i sekker og lagret videre i 2. etg i stabburet. Gjenbruk var heller ikke uvanlig ved husbygging. Man kan se av tømmeret som ble brukt i byggingen av «Ner-lavin» på Roel Øvre at en del av tømmeret stammer fra tidligere husbygninger. Det er merker og tilhugninger som tydelig bærer preg av gjenbruk.

På 1800-tallet var det en stor utvikling også i land- og hagebruket. Nye produkter så dagens lys, og muligheten til å dyrke nye/forbedre nyttevekster åpnet seg. Man kunne kjøpe trær og planter fra andre regioner. Dette kan man se på de forskjellige hagetrær og busker, både til nytte og pryd, som finnes på Roel Øvre og forskjellige gårder rundt omkring i Innherred. John Kr. (f.1924) minnes fra da han var liten at det stod fullt utvokste kirsebærtrær i Ner-hagan (også kalt Kalvtrøa) på Roel Øvre. I følge wikipedia.no er kirsebær et kjent bærtre allerede fra 1700-tallet. Det skrives i Roelsboka for 1880 at kirsebærtrærne blomstret i slutten av mai på Roel Øvre, og på nabogården Vika blomstret morelltrærne. Begge trearter som nok ble plantet på mange gårder på Innherred. Den berømte kokeboken; «Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» skrevet av Hanna Winsnes, som utkom i 1845 har oppskrifter med all slags frukt og bær fra skog og hage; Bringebær, Rips, epler, kirsebær, stikkelsbær, plommer etc. Alle disse frukt- og bærsortene har vært dyrket på Roel Øvre.

Flere av buksene og vestene knapper, og knapper må skaffes til veie. Knappene som fortsatt sitter i plaggene er gjerne av forskjellig art, det ser ut til at knapper som manglet ble erstattet av knapper man hadde tilgjengelig. I samme plagg kan det være flere forskjellige knapper, det tyder på at de originale knappene i plagget som hadde falt av, forsvunnet eller ødelagt og andre knapper ble etter hvert sydd på som erstatning. De «nye» knappene var kan hende knapper tatt vare på fra andre utbrukte plagg. Det kan da argumenteres for en valgfrihet innenfor knappetypene og bruke knapper man synes passer best inn i prosjektet. Siden det er knapper, både kjøpte og det som ser ut som heimelaga knapper i andre lignende plagg som har knapper, gir dette en mulighet til å lage en sammenheng i «Helgeklær fra Innherred» i bukse, vest og jakke med tanke på valg av knapper. Bonjourjakken er et sentralt plagg i funnet pga sin beskaffenhet og form. Jakken har alle knappene intakt, og med dem som utgangspunkt er det for prototypens skyld dreid knapper lik dem i jakken til både vesten og buksa. Det er brukt treslaget kirsebær som materiale til knappene. Treslaget er godt å dreie i og gir en fin farge til knappene. Når man lager knappene i dette materialet kan man om man ønsker det, også kunne fortelle om hagebrukets utvikling på 1800-tallet. 

Med utgangspunkt i vesten kan man slik beskrive håndverk, landbruk og husflid på Innherred, samt endringer i inntektsgrunnlaget på en gård hvor man etter hvert måtte være mere selvhjulpen på en annen måte enn tidligere generasjoner. 

[email protected]