På gårdene var det vanlig å ha en vevstol med bomullsrenning stående til enhver tid. Da kunne man veve opp forskjellig stoff som man trengte i tekstilproduksjon med forskjellig kvaliteter i innslagsgarnet. Om vevstolenen var satt opp til flerskaftsveving, kunne man enkelt variere mønster i stoffet og slik variere stoffets uttrykk.
I funnet er det flere rester etter skjorter av forskjellig slag, men også to nesten hele gutteskjorter. Ei skjorte med brunrutet lav krage og svartrutet stolpe og ei med røde ermer, rød lav krage og stolpe på innersiden av skjorta, som er et godt utgangspunkt for å lage ei herreskjorte. Valget om å ha ei skjorte med lav krage, og ikke hvit krage/snipp som man ser brukt på bilder tatt i den tiden er for det første pga de to barneskjortene med herreknepping. Begge skjortene er sydd av en type ufarget ull/bomullsstoff.
Man ser av foto i perioden 1850–1900 at menn gjerne er avbildet i skjorter med stiv krage og sløyfe/slips, men de med tilsynelatende mindre midler ofte bare hadde skjorter med lav krage også som helgeplagg. Ved å velge ei skjorte med lav krage vil man hedre og anerkjenne den delen av befolkningen som slet mest for tilværelsen i den tid, og i dag.
Det enkleste kunne da være å bruke en alminnelig hvit bunadsskjorte. Det synes dog ikke helt i overenstemmelse ut fra det som er i funnet.
Det synes riktig å bruke en «hverdagsskjorte» som barneskjortene uten skjortebryst og løs krage, siden de enkelt utførte plaggene er laget i stoff som ikke virker som av det dyreste slaget, viser også endringene i økonomien til gårdene, så er det også den velkjente tanken om at barna gjerne var kledd som «små voksne». Barneklær gjenspeilet ofte voksnes klesvaner. Samtidig viser skjortene ved å bruke annet stoff til halslinningen, knappestolpen og ermene at skjortene skulle være noe mer enn bare en bruksskjorte. Stoffet i skjortene, bomullsrenning med melert ull i innslag, kan ha vært vevd på gården.
Som nevnt ser man på bilder i den aktuelle perioden at menn ofte har (det som ser ut som) hvite skjorter med en eller annen form av snipp, Det er også to skjortebryst i funnet, et av skjortebrystene er påført navnet Johan Moxnes.
I skipsregistrene i Trondheim, ser man en mann ved dette navnet som reiste samtidig med John Kr. Wibe fra Trondheim til England på hans reise til USA. Begge skjortebrystene i funnet har lav krage med knapphull for å feste plagget til halslinningen i skjorta. Skjortebrystet skulle nok brukes i kombinasjon med en løs krage.
John Kr. (f.1924) minnes fra sin barndom, at den eldre mannen og slektning på Roel Nedre, Christian Martin Roel (1862-1947), brukte å ta på seg løskrage/skjortebryst over hverdagskjorta i ull ved høgtidelige anledninger.
Den ene gutteskjorta i funnet mangler alle knappene, mens i den andre skjorta sitter fortsatt 3 knapper, alle forskjellige. Det gir forhåpentligvis muligheten til at man kan bruke andre knapper som passer inn i historikken. Det er derfor kopiert knapper av mansjettknapper tidligere eid av Jacob Kr. Wibe (1896-1986). Antakelsen er at han fikk dem av sin far John Kr. Wibe. I slutten av 1800-tallet ble det en knapphet på arbeid og mat, men også andre årsaker, som gjorde at mange brøt opp med gamlelandet for et bedre liv i Amerika. Noen lyktes og mange ikke.
Det er fortalt i familien at John Kr Wibe (1862-1920) og Julie Aarfald Wibe (1863-1922) hadde planer om å flytte til USA, og hadde nok penger og billetter klare til å dra begge to, men Julie var høygravid ved avreisetiden og dro ikke over Atlanteren. John Kr. dro i april 1892 og Hanna Petrine, deres førstefødte, ble født i juni samme år. De tenkte nok å gjøre som flere av Julies søsken og bosette seg i Michigan eller Minnesota. I 1893 dro John Kr. sin bror, Elmar (1865-1949), etter og i skipsregistrene kan man se at han ankom USA i passelig tid før Johannes Aarfald (1866-1947) sitt bryllup i Duluth, Michigan. Tilfeldig? Han var Julies bror! I dag er det en stor etterslekt av Julies søsken i USA. John Kr. var i USA i ca. 3 år, og jobbet to sesonger som gårdsarbeider, før han dro hjem igjen.
Spørsmål i denne sammenhengen er; kjøpte han et par mansjettknapper på sin ferd i USA? Knappene er laget av «amerikansk double», det vil si forgylt messing. Mansjettknappene har ingen stempel som kan fastslå deres opphav, så ingen ting kan bli bekreftet om opphavet. Ifølge Ragnhild (1923-2021) og John Kr. (1924) var Jacob Kr. ikke «typen» til å skaffe seg slike mansjettknapper selv, og hadde nok fått dem av sin far. Mansjettknappene ble gitt videre til meg, men jeg husker dessverre ikke om han sa hvor han hadde fått dem fra.
Det er fortalt i familien at mens John Kr. jobbet seg nordover i USA, ble han alvorlig syk og kunne nesten ikke ta vare på seg selv. Homogent som det norske samfunnet har vært, var det ikke at han var alvorlig syk som var det store i sykdomshistorien, men at mens han var syk ble han til tider båret og hjulpet fram av en svart mann han jobbet sammen med.
Det store i historien kan også ha vært et utslag av beundring at en mann av afrikansk opprinnelse med sin historie hjalp en hvit mann.
Om teorien at mansjettknappene ble kjøpt i USA er riktig, vil knappene i skjorta slik kunne minnes alle dem som søkte lykken om en bedre framtid ved å emigrere til USA.
John Kr. hadde med seg en revolver hjem fra tiden i USA.
Under 2. verdenskrig ble den gjenstand for «lek» av den yngre generasjon, hvor det bl.a. i smug ble siktet mot tyske soldater. Guttenes mor, Thora Martine (1897-1991), kunne ikke la slik farlig lek foregå og tok med seg revolveren til naboen på Roel Nedre, Kåre Hjelde, og ba ham kaste den på sjøen i Børgin. Hun var nok redd for følgene om de tyske okkupantene skulle oppdage det som foregikk.
