Ønsket, muligheten og behovet for utdanning ut over folkeskolen økte i løpet av 1800-tallet og behovet for skoler på høyere nivå enn folkeskolen ble større, og i Innherredsregionen kom det flere skoler på et høyere nivå. I dagens kommunestruktur Steinkjer, Inderøy, Verdal, Snåsa og Levanger ble det etablert bl.a. 3 folkehøgskoler, Amtsskoler, landbruksskole, skogbruksskole, lærerskole og sykepleierskole, som alle kom i denne brytningstiden. Ungdom fra steder langt ut over Innherred trakk mot disse skolene for å skaffe seg en bedre framtid. Bedre utdanningsmuligheter, ga bedre framtidsutsikter, som igjen kunne gi en økonomisk bedre framtid for folk.

På Roel Øvre var det ikke ukjent å ha skoleelever i gården. Ca. 1875 ble Amtsskolesystemet igangsatt, og etter hvert ble Amtsskolen i Inderøy lagt til Roel Øvre, hvor den holdt til i Ner-Stu’, i ei av stuene som den dag i dag blir kalt «Skol-stu’». Grunnen til at skolen ble lagt dit, skal være at det var nok høyde under taket i rommet for å kunne holde skole der. I sin tid var det ei serveringsluke mellom kjøkkenet og Skol-stu’. Etter oppussing (ca. 1990) ble luka byttet ut med ei dør. John Kr. (f.1924) kan fortelle at hans grandtante Petra Rebekka, fortalte at hun virket som kokk og servitør for Amtsskoleelevene i ca. 1890.

I Amtskolens tid på Roel Øvre, ble rommet til venstre i gangen i Ner-stu’ brukt som sløydsal, og ble i den tid og senere kalt «Snekkar-stu’». Rommet til høyre ble brukt som klasserom, og er blitt kalt for «Skol-stu’». John Kr. (f.1924) kan fortelle fra da han var liten og de bodde i Ner-stu om somrene, spiste de i Snekkar-stu’ ved et langbord som stod tvers over rommet. Han husker fortsatt limkoppene og en høvelbenk som stod i rommet etter elevene. Snekkar-stu’ har senere også blitt brukt som snekkerverksted for gården før Jakob Olav Wibe (f.1959) laget nytt verksted annet sted på gården og stua ble etter hvert omgjort til Vev-stue.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I funnet av gamle klær var det flere bukser, bl.a. ei grå/svart langbukse og et par andre svarte langbukser med gylf, restene av ei voksenbukse med klaff, elementer etter ei finrutet gylfbukse, benklær som kan karakteriseres som undertøy og en mengde med kortbukser for gutter. Det er også funnet deler av ei bukse med klaff i litt finere stoff som også vekker interesse.

Man kan se av folketellingene i 1900 og 1910 at både Roel Øvre og andre gårder i grenda hadde flere folkehøgskoleelever i losji.
Man vil kunne anta at også før Den ambulerende Folkehøgskole «landet» på Sund Gård og ble Sund Folkehøgskole, ble elever innlosjert på gårder hvor den ambulerende folkehøgskolen (opprettet i Stjørdal 1868) til enhver tid hadde tilholdssted på forskjellige steder på Innherred. Dette viser at gårder like som Roel Øvre antakelig hadde ekstra inntekt som «hybelutleiere» til elever ved folkehøgskolen sikkert av to grunner; 1- sørge for at elevene hadde tak over hodet, og 2- ha ekstra inntekt som overnattingssted. Kanskje ble deler av husleien betalt i form av onnearbeid?

I funnet var det ei blå langbukse i voksen størrelse. Buksa er veldig slitt, revnet med store flenger og påsydd flere bøter. I ei av lommene ble det funnet et ganske så dramatisk brev fra 1904 fra Mor Anna på Møre til sønnen på 18 år, Jørgen T. Sjømæling, som enten var elev ved Sund Folkehøgskole eller gårdskar på Roel Øvre. Adressen var «John Wibe, Strømmen, Inderøen pr Trondhjem». Han er dog ikke observert på skolebildet fra skoleåret 1903/04 ved Sund FHS, og i brevet spør moren hans om han kommer til fortsatt å være der han er eller skal flytte. Man finner Jørgen T. Sjømæling i senere folketellinger i Beitstad, nord for Steinkjer før han bosatte seg senere i Vera i Verdal. Etter ham er det flere etterkommere på Innherred. Utfordringen er å finne ut om Jørgen kom til Innherred for å finne seg arbeid eller for å få seg utdanning, eller begge deler.

Spørsmål man kan stille seg er; Hvem si bukse var den blå buksa, var det Jørgen som fikk brev fra mora si, eller var det John Kr. som var påskrevet som c/o-adressat? Man kan utelukke eldste sønn på gården, Jacob Kr, for han var bare 8 år i 1904. Hvorfor lå brevet sammenbrettet i bukselomma, sammen med noe som ligner kjeks/brødbiter? Om det var Jørgen si, hvorfor etterlot han buksa og brevet på Roel Øvre og om det var John Kr. si bukse, hvorfor hadde han brevet i lomma? Selv om buksa er lappet og slitt, hvorfor ble den lagt vekk uten at lommene ble tømt, men tok seg tid til å sprette av alle knappene? Fikk Jørgen ny bukse som del av lønna (som var vanlig den gangen) før han dro videre? Hadde John Kr funnet brevet og tatt vare på det for å ettersende det? Hvem vet?

Med funnet av brevet og historien rundt dette, ble den blå buksa valgt som hovedplagg i den senere utvelgelsen av plagg til herrevarianten til helgeklær fra Innherred.

[email protected]