Det mest øyenfallende med funnet av de gamle plaggene i det som danner Helgeklær fra Innherred, er at de er funnet på én adresse, i motsetning til mange andre bunadsvarianter som er bygget på funn av plaggdeler fra flere steder/kommuner. Funnet er også så stort og mangslungent at man kan kle opp en hel familie; mann, kvinne, jente og gutt. I sorteringen av plaggene kan man se et mønster i tidsalder, og når man studerer slektsleddene på gården kan man anta hvem som kan ha brukt hvilke plagg. Ved en gjennomgang av gamle fotografier fra Roel Øvre, kan man ved noen enkelte tilfeller «bevise» hvem som har brukt klærne.
Plaggene i funnet viser ikke en tradisjonell folkedraktskikk fra Innherred, men datidens motebilde og gjenbruk av plaggene opp gjennom årene. Selv om det aller meste av plaggene er maskinsydd og hører dermed til fra tiden etter 1850, er de ikke industrielt laget som i dag Det er tydelig at plaggene en gang har vært stasplagg og ikke arbeidsklær, men ved bruk, slitasje og lapping har nok enkelte av plaggene endt opp som nettopp det. Det er plagg i funnet som pga slitasje kanskje har fått påsydd nye armer plagg for å bevare finheten. Da kan det være en av gårdens sømkyndige som har stått for dette arbeidet. Plagg har blitt sydd om til barneklær, andre plagg har blitt lappet, med lapper fra andre plagg, men også av stoff som synes å være hjemmevevd. Noen plagg er sydd nye av annet brukt stoff.
Selv om de sydde/sydde om klær selv, var det vanlig at en skredder eller sømkyndig dro rundt på gårdene og sydde klær til husholdet, og alle plagg ble slik tilpasset hver person. Ut fra plaggene i Funnet ser man at stoff som er brukt er enten kjøpt inn eller at skredderen hadde det med seg. Det kan også være at folkene har vært hos skredder i en byene i Trøndelag.
Det er også tekstiler i Funnet som er såkalt «verken», stoff som var hjemmevevd med bomullsrenning og ull i innslag, Det er i gårdens eie flere vevstoler, bla en som stammer fra tiden rundt før 1850 som skal ha tilhørt Elen Margrethe Revdal. (1816-1865).
John Kr. Wibe (f1924) husker fra sin barndom at hans mor, Thora Martine, vevde stoff som skulle brukes til klær, og at det kom ei syerske som sydde bukser til gutter og drenger på gården. Tradisjonen med hjemmesydde klær holdt seg lenge på Roel Øvre.
I dette prosjektet har det også blitt hentet fram andre plagg som er bevart på gården fra denne tiden og satt i kontekst med plaggene i funnet.
Senere skal vi møte vi odelsjenta Ingeborg Rebekka Wang, gift Wibe (1837-1924). Det er nok i hennes tidsalder plaggene stammer fra, plagg som nok er brukt av hennes foreldre, henne selv, hennes ektemann, barn, svigerbarn, barnebarn, og andre som hadde tilhold på Roel Øvre.
Historien rundt «Helgeklær fra Innherred» er i hovedsak en historie fra Roel Øvre, men forhåpentligvis en gjenkjennbar, gjeldende og sammenlignbar historie for veldig mange andre gårder og grender rundt om på Innherred. Ved å bytte ut navnet på gård og personer vil man helt sikkert få en historie som andre grender vil kunne kjenne seg igjen i. Historien rundt plaggene vil i denne sammenhengen derfor gjelde for hele regionen Innherred, og ikke bare som en enkelt gårdshistorie fra Inderøy.
Kanskje vil også en lesing vekke en interesse for sin egen bakgrunn og slektshistorie, som kan fortelle hvor man kommer fra og kanskje hvorfor man er slik man er. Om man ikke har familiebakgrunn fra Innherred, er håpet at man får en hjertefølelse for regionen. Det vil forhåpentlig gi inspirasjon til å anskaffe seg «Helgeklær fra Innherred» for å vise dette.
Det finnes få, nær sagt ingen, konkrete spor av tradisjonsplagg særegent for Innherred. Dette kommer seg nok av at Innherred tidlig var en region som var utadvendt i forholdet til andre regioner. Det var handel og frakt ut og inn Trondheimsfjorden og over fjellet til Jämtland og Sverige. Det ble drevet fiske i fjordene, ute ved kysten og i Nord-Norge. Det var trafikk gjennom Øster- og Gudbrandsdalen. Trondheim/Trøndelag var (og er) et knutepunkt til og fra sør, nord og øst. De hadde med seg forsyninger og varer hjem som inspirerte til en mer kontinental klesstil enn bruk av tradisjonsplagg.
I funnet av gamle plagg gjort på Roel Øvre, sommeren 2019, kan man lese en historie fra storhetstiden som storgård til familiebruket som måtte gjøre gjenbruk av klær. Det vises i slitasjen og alle reparasjonene som ble gjort på plagg, som en gang hadde vært svært så staselig. Enkelte stakker og bukser har blitt klippet opp for å bli brukt som bøter på andre plagg, og noen plagg som til slutt fremstår nesten som et lappeteppe.
