Utdrag av; Ferdaminni fraa sumaren 1860, Aasmund Olavsson Vinje.
Vestigjenom fraa Verdalen langs Strondi der inn i Enden paa Fjorden er fagert at fara, og dei bratte Aakrarne ero so feite, at det liksom dryper af deim. Der er Sjøskjel og Mergel. Eg sat og song:
Var Folket slikt som Land og Fjord,
du maatte tru med meg i Kveld,
at Paradis var flutt her Nord
forutan Orm og Sverd af Ild.
Men daa eg kom fram paa Bakkarne og saag vest til Indreøyi med Sundnes ned mot Fjorden, og til høgre nordigjenom Borgenfjorden upp mot Mære, og utyvir Fjorden mot Ytreøyi og rundikring meg alle Gardarne, beint ned for meg Garden Sund med Sundet, som fysser upp i Borgenfjorden med Flod og ned med Fjøre, og mot vinstre, naar eg halv vende meg tilbake, Skaun og Livanger austanfyr Fjorden, daa song eg uppatter og uppatter dette Verset, og sagde nokot mindre poetisk: «Nei dette er best Nordanfjolls, ja kanskje i heile Landet. Det er stort, det er rikt, og det er Fjordar og Landskap i det mest yndefulle Samspil».
——-
Utgangspunktet i prosjektet «Helgeklær fra Innherred» er det store funnet av gamle plagg, sommeren 2019, på kvisten i huset som blir kalt «Ner-Stu’» på Roel Øvre, den gamle trønderlåna som ikke har vært i bruk som bolig siden 2. verdenskrig.
Plagg ble funnet liggende på gulvet og rundt murpipa, under mye støv o.l. og i 3 stappfulle striesekker som inneholdt mengder med klær av forskjellig art, samt plaggrester og stoffbiter. Mange av plaggene synes å være av borgerskapets stand, men det ser også ut til at noen av plaggene har vært arbeidsklær og noen igjen kan ha spor av historikk i seg. Det var plagg og tekstiler nok til å kle opp en hel familie; både mor,far,søster og bror.
Selv om enkelte av plaggene i funnet kan dateres til 1. halvdel av 1800-tallet, kan man ikke definere disse som plagg som inngår i en folkedraktskikk, slik som Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt (NBF) beskriver en folkedrakt. Plaggene i funnet er sydd stort sett etter den rådende mote, tilgang til stoffer og kyndige skreddere.
Men hvem var det som «lagret» alle plaggene på kvisten i Ner-Stu’?
Hvorfor ble de lagt på kvisten? Sekkene var hardpakket uten system, barne- og voksenklær om hverandre. Plaggene som lå på gulvet så ut til at de hadde blitt hevet over kanten og inn på gulvet uten noen plan. Skulle de hives eller klippes til filler? Det var også mengder av tøybiter blant klærne. Det var også et fiskegarn stappet ned i en av sekkene. Hvorfor det?
Det er ikke godt å vite hva planen bak var.
Man kan se av bunader rundt om som ikke er bygget på plagg fra folkedrakttiden, at de er gjerne sydd ut fra den rådende mote i tidsalderen plaggene er hentet fra, enten etter eksisterende plagg eller foto/maleri/tegninger fra den aktuelle tiden, eller en kombinasjon. Det man ikke har hatt tilgjengelig av passende plagg har enten blitt satt sammen av deler av andre plagg og mønsterdeler, eller plagg man synes passer i sammenhengen. En bunad som skal representere en spesifikk region kan slik være laget ut fra ikke-stedstypiske plagg, men plagg man kan finne flere steder i regionen, Norge og på kontinentet.
Denne «bunaden» blir benevnt som Helgeklær fra Innherred, for å vise at denne høgtidsdrakten ikke direkte bygger på en folkedraktskikk som NBF beskriver og er da ikke er en Folkedrakt eller Bunad i den forstand.
Ved å kalle dette for Helgeklær, ikke bunad/folkedrakt, gjør at det ikke faller direkte inn under de regler og bestemmelser som omhandler bunadsproduksjon og de historiske og tekniske kriterier man må følge da. Man står litt friere i komposisjonen.
Navnet, Helgeklær fra Innherred, er ment å vise til at den gang, i motsetning til i dag, var helgedagene noe mer høytidspreget enn i dag, og man brukte andre/bedre klær ved helgedager enn i hverdagen. I dag toner man gjerne ned klesstilen i helgen, mens man tidligere kledde seg opp på helgedagene. Enkelte steder er det også beskrevet at kirkeklær var et enda hakk finere klær enn helgeklærne som man byttet om fra når man kom hjem fra kirken, men likevel holdt helgefred
Kongstanken er at Helgeklær fra Innherred skal kunne brukes i (offisielle) anledninger som forventes bruk av dress/kjole. Da vil man være pent helgekledd og samtidig som med en bunad, vise regionens historie og tilhørighet til Innherred.
